Hvordan kan jeg takle et spontanabort? Hvordan kan jeg sørge, og hvordan kan livet gå videre?
Vi vil fra dypet av vårt hjerte uttrykke hvor lei oss vi er for at du har opplevd et spontanabort eller en dødfødsel! 🙏
Hvis du leser dette, har du tydeligvis opplevd dette selv… Det er veldig trist!
Kanskje hadde det allerede vært tegn på det, eller kanskje du hadde en forutanelse. Eller kanskje skjedde det helt plutselig og gikk i første omgang ubemerket hen. Uansett hadde du håpet å kunne holde babyen din i armene i løpet av de kommende månedene/ukene – og nå sørger du over barnet ditt, selv om han eller hun fortsatt var så liten. Vi føler dypt med deg.
Det er viktig å ikke føle skyld. For det er ikke alltid mulig å si hvorfor det skjedde et spontanabort eller en dødfødsel. Det er ikke din skyld, og du kunne sannsynligvis ikke ha endret eller forhindret det.
Hos Profemina forteller kvinner oss stadig om hvordan de har mottatt denne triste nyheten. Dessverre er det en del av livets realiteter at ikke alle liv fortsetter å utvikle seg og kan bli født levende. Kanskje hadde også din lille en sykdom, og det var dessverre å forvente at han eller hun kanskje ikke ville overleve fødselen eller leve lenge.
Gi rom for følelsene dine
Et spontanabort eller dødfødsel er en svært personlig og dyptgripende sorg! Nyheten kan virkelig føles som om man har mistet fotfestet. Fra det ene øyeblikket til det neste kan alt inni deg bli mørkt 🌥, eller det kan oppstå følelser av sinne og fortvilelse.
Vi vil oppmuntre deg til å gi rom for alle følelsene dine og tillate deg selv å sørge. Du har all rett til å gråte over barnet ditt. Kanskje er du fremdeles i sjokk og klarer ikke helt å ta det inn over deg. Kanskje klarer du ikke å gråte ennå, men føler en indre tomhet og en slags følelse av å ha mistet oversikten.
Kanskje vet du ennå ikke hva du føler eller tenker akkurat nå, eller hvordan de kommende dagene og ukene vil bli.
Hver kvinne opplever et spontanabort på sin egen måte og sørger på sin egen måte. Det kan også føles annerledes hvis man har måttet gjennomgå denne smertefulle opplevelsen mer enn én gang og gang på gang befinner seg i en tilstand mellom håp, frykt og avskjed.
Vi vil oppmuntre deg til å ta deg den tiden hjertet ditt trenger nå – til å forstå, til å innse, til å ta farvel, til å sørge, og til, i ditt eget tempo, gradvis å gjenvinne motet og finne et nytt perspektiv. Men dette kan og vil kanskje ta tid.
Stol på dem som er glad i deg
Det er også mulig at barnets far / partneren din sørger på en annen måte og i begynnelsen ikke opplever sterke følelser. Denne forskjellige måten å takle det som har skjedd på kan være ekstra utfordrende, men den har også en biologisk grunn. Som kvinne var du tross alt allerede fysisk svært tett knyttet til babyen din. Mannen selv kjenner bare det ytre perspektivet. Spesielt hvis babyen fortsatt var veldig liten og du var i begynnelsen av svangerskapet, kan det være at partneren din ennå ikke hadde utviklet en følelsesmessig tilknytning fordi svangerskapet ennå ikke føltes håndgripelig for ham. Men du kan forklare for ham hvordan alt føles for deg nå. Alle følelsene dine og også de fysiske opplevelsene dine er ekte!
Kanskje var det ingen i omgivelsene dine som visste om graviditeten, og du føler deg litt alene med tapet akkurat nå. Se hva som føles riktig for deg, og om du kanskje likevel har lyst til å betro deg til noen du står nær. Det kan hjelpe å ikke være alene med smerten din!
Kanskje reagerer ikke de rundt deg slik du hadde håpet, og ikke alle klarer å håndtere situasjonen. Vær klar over at de kanskje selv føler seg hjelpeløse eller ikke klarer å sette seg i din situasjon. Men hold deg nær de menneskene som står ved din side med kjærlighet! Kanskje du også har lyst til å komme i kontakt med andre kvinner eller par som også har opplevd spontanabort eller dødfødsel. Noen ganger finnes det sorggrupper eller støttegrupper i ditt nærområde eller på nettet.
Vi vil også benytte anledningen til å nevne at det er viktig å oppsøke gynekologen eller fødselslegen din etter et spontanabort. Det kan føles upassende akkurat nå, eller kanskje du ikke føler deg helt klar for det. Men det bør kontrolleres at alt fra fosteret eller morkaken har kommet ut, og at det ikke har oppstått noen infeksjon. Legene har lang erfaring med dette og kan gi deg omsorgsfull støtte.
Å finne sin egen måte å ta farvel på
Noen kvinner forteller at det føles som om lyset inni dem slukkes, selv om det er dagtid og livet utenfor fortsetter som vanlig. Alt rundt deg går sin gang som vanlig, men du selv føler deg lammet. Hva kan hjelpe nå?
På den ene siden er det lurt å finne en måte å ta farvel med babyen din på 🕯 Du kan for eksempel skrive et brev til babyen din eller lage et minnehefte. Du kan lime inn et ultralydbilde hvis du allerede har et, eller skrive ned følelsene dine, navnene du har tenkt på og drømmene du allerede har hatt om den lille. Kanskje vil du også lage et lite hjørne hjemme og for eksempel sette et lys der.
På den annen side kan du også ha muligheten til å få barnet ditt begravet – dette avhenger av hvordan spontanaborten skjedde, hvor langt du var i svangerskapet, og hvilke regler som gjelder i ditt land eller din delstat. Du kan også henvende deg til det lokale kommunekontoret for å høre om det finnes et minneområde på kirkegården – et sted for de aller minste (det finnes mange betegnelser på dette). Der kan du ta med symboler eller tenne lys. Avhengig av regelverket har foreldre også rett til å registrere barnets fødsel hos folkeregisteret, og dermed gi barnet offisiell anerkjennelse. Bare spør lokalt hva som er mulig for deg. Foreningene og initiativene som er oppført ovenfor, kan også hjelpe deg med slike spørsmål.
Vi ønsker deg mye styrke i tiden fremover og kjærlige mennesker ved din side!
Profemina ❤️