Ofte stilte spørsmål: Å forsone seg etter utroskap?

Tilgivelse: Et bevisst valg

Når en partner er utro, kan det føles som et dypt stikk i hjertet. Følelser av skuffelse, sinne, skam, forvirring og tvil på seg selv kan komme til overflaten – spesielt hvis du fikk vite det plutselig og ikke hadde noen anelse om det på forhånd. Men selv om du på en eller annen måte hadde mistanke om det, kan sannheten likevel få deg til å miste fotfestet.

Kanskje befinner du deg i en slik situasjon akkurat nå. Du ønsker å redde forholdet, og lurer på om – og hvordan – du kan tilgi partneren din.
Her er noen tanker og forslag som kan være til hjelp.

En første kilde til trøst

Nyheten om at partneren din har vært utro kan være svært smertefull. Men samtidig viser din sterke følelsesmessige reaksjon at trofasthet er en viktig og dyptfølt verdi for deg. Og du er ikke alene om det. Mange mennesker lengter etter et livslangt partnerskap preget av gjensidig trofasthet og å bli gamle sammen. Denne lengselen er ikke uvanlig – tvert imot, den er helt naturlig og verdifull. Shell Youth Study viser for eksempel at dette ønsket deles av mange. Du trenger ikke å skamme deg over verdiene dine eller stille spørsmål ved dem. Tvert imot: å ha verdier og forme livet ditt rundt dem er en dyrebar styrke du har lov til å holde fast ved.

Kan jeg tilgi dette?

Kanskje spør du deg selv nå: Hvordan skal jeg noensinne kunne tilgi dette? Den tvilen er fullstendig forståelig, særlig når smerten fortsatt er så fersk. Sett i et større perspektiv handlertilgivelse ikke først og fremst om følelser– det handler om fri vilje. Uansett om den andre personen erkjenner sin feil eller ikke, er tilgivelse noe du velger å gi. Det er et bevisst valg, tatt på tross av smerte, sorg og sinne.

Samtidig betyr det å tilgi ikke at man skal late som om det som skjedde aldri har funnet sted, bagatellisere det eller fornekte sine følelser. Og det betyr ikke at man skal undertrykke sin smerte og opptre som om alt plutselig er i orden. Smerte og andre vanskelige følelser kan fortsatt være til stede i lang tid. Det er helt i orden. Helbredelse tar tid, og du har lov til å ta deg den tiden.

Så ja – å velge å tilgi noen for et svik kan være vanskelig. Men det er også noe som kan bli mulig.

Hvorfor skal jeg i det hele tatt tilgi?

Ved første øyekast kan det virke lettere å ikke tilgi. Og det er helt forståelig å føle motstand. Men å nekte å tilgi kan føre til at vi blir sittende fast i en slags offerrolle – noe som til syvende og sist er det som skader oss mest. Tanker om hevn eller vedvarende sinne er som en tung følelsesmessig ryggsekk vi fortsetter å bære på egne skuldre. Og de medfører en risiko: faren for å bli bitter.

Bitterhet kan skygge for det gode i livet og gjøre det vanskeligere å føle glede. Med tiden kan vi til og med begynne å overføre vår tristhet eller smerte til andre – og noen ganger såre nettopp de menneskene vi bryr oss om, uten å mene det. Men denne typen kjedereaksjon kan brytes ved at vi bevisst velger å tilgi.

I den forstand kan tilgivelse være et av de modigste og mest helbredende skrittene du kan ta.

Et nyttig skritt i denne prosessen kan være å skifte perspektiv: spør deg selv: «Hvordan påvirker jeg partneren min – eller andre?» Tross alt er ingen av oss perfekte. Det kan være områder i ditt eget liv hvor du også har gjort feil.

Det betyr selvfølgelig ikke at du skal klandre deg selv for andres feil ;-). Men hvis du er villig til å innrømme dine egne feil på en ærlig måte – og innser at også du er avhengig av andres tilgivelse – kan det gjøre det lettere å ta det første skrittet mot å tilgi.

Forresten betyr det ikke nødvendigvis at et forhold automatisk må bli fullstendig gjenopprettet når man tilgir. Det kan være neste skritt – forsoning. Om det skjer eller ikke, er en annen sak, og det er noe du kan utforske forsiktig og gradvis, i ditt eget tempo.

Vi ønsker deg alt godt! 💚

Et komplisert forhold og gravid: Hvordan skal jeg reagere? — Quiz