Hva innebærer det å ha et høyrisikograviditet?
- Et svangerskap klassifiseres som høyrisiko under visse omstendigheter, for eksempel ved høy alder hos moren, forventet flerlingfødsel eller en diagnose av svangerskapsdiabetes.
- En diagnose som indikerer høy risiko er et middel til å sikre tettere oppfølging, da den åpner for flere svangerskapskontroller.
- Begrepet «høyrisikograviditet» kan høres skremmende ut. Likevel forløper de aller fleste høyrisikograviditeter og fødsler uten komplikasjoner.
Har du spørsmål eller bekymringer? Skriv meldingen din direkte her ⬇️
Faktorer: Hva regnes som et høyrisikograviditet?
Noen gravide får hyppigere og mer omfattende medisinsk oppfølging for å sikre tidlig påvisning og forebygging av mulige komplikasjoner. Dette innebærer tettere oppfølging av svangerskapet for å vurdere potensielle risikoer.
Det er visse faktorer som gjør at et svangerskap klassifiseres som høyrisiko:
- Den gravide kvinnens fødsels- og sykehistorie kan ha betydning.
- Aktuelle faktorer eller diagnoser kan øke risikoen for komplikasjoner.
💬 Under din første svangerskapskontroll vil du bli spurt om eventuelle eksisterende helsetilstander. All relevant informasjon vil deretter bli ført inn i din svangerskapsjournal. Spør legen din om det er noe du bør være spesielt oppmerksom på, og om det finnes spesielle anbefalinger for deg.
Hva kjennetegner en høyrisikograviditet?
-
- Kroniske helseproblemer (f.eks. nyre- eller leversykdom, diabetes, lupus, skjoldbruskproblemer)
- Familiehistorie med sykdommer som blodpropp eller hemofili
- Fertilitetsbehandlinger eller sterilisering
- Tidligere spontanabort eller dødfødsel
- Komplikasjoner i tidligere svangerskap (f.eks. redusert fostervekst, svangerskapsforgiftning)
- Høy alder hos moren (over 35 år) eller tenåringsgraviditet (under 17 år)
- Høyt BMI før graviditet (35 eller høyere) eller mødre med undervekt (under 18,5)
-
- Venter tvillinger
- Svangerskapsdiabetes/svangerskapshypertensjon
- Svangerskapsforgiftning
- Foster som er større eller mindre enn gjennomsnittet
- Fosteravvik
- Feilstilling: Barnet ligger ikke i riktig stilling for fødsel
- Placenta previa (morkaken ligger for lavt) eller vasa previa
- For tidlig fødsel/risiko for for tidlig fødsel
- Rusmiddelbruk (5 eller flere drinker per uke eller bruk av flere rusmidler samtidig)
Eventuelle akutte problemer under svangerskapet som kan føre til komplikasjoner, blir vektlagt høyere enn spørsmål knyttet til helsehistorien.
- 🧑⚕️ (Mistenker du at du er) gravid – Når bør du oppsøke lege? Ta testen!
- 🍷🚬 Tobakk/alkohol/narkotika: Har mitt forbruk skadet barnet? Test
- 🤱 Gravid igjen etter keisersnitt: Er det for tidlig? Ta testen og finn ut av det.
Fra hvilken alder regnes et svangerskap som høyrisikosvangerskap?
Aldersgrensene for høyrisikograviditeter varierer noe fra land til land. Mens graviditeten din regnes som høyrisiko i USA hvis du er under 17 eller over 35 år, er aldersgrensene for høyrisiko i Storbritannia under 19 og over 40 år. Årsaken til denne variasjonen er at det ikke dreier seg om skarpe aldersgrenser hvor graviditeter utenfor disse forventes å være beheftet med komplikasjoner. Det beskriver snarere et gradvis kontinuerlig spektrum der sjansen for å oppleve problemer øker.
Høy alder hos moren
Hovedårsaken til at kvinner på 35 år og eldre regnes som en risikogruppe, er at visse risikoer statistisk sett øker med alderen. Ettersom kvinnens kropp og fruktbarhet gjennomgår endringer, har hun økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel, svangerskapsdiabetes eller trombose.
Likevel er komplikasjoner som fosterskader fortsatt unntaket. Dessuten skjer spontanaborter på grunn av høy alder hos moren vanligvis tidlig i svangerskapet og går ofte ubemerket hen.
Mange kvinner er bekymret for å bli ansett som eldre mødre når de fyller 35 år. Siden medianalderen for å få barn i industrialiserte land stadig blir høyere, blir det stadig vanligere å bli gravid i en alder av 35 år.
Men denne statusen sikrer også tidlig inngripen når det gjelder tilhørende risikofaktorer. Legen din vil følge nøye med på bestemte målinger eller øke antall kontroller. På denne måten kan komplikasjoner forebygges eller oppdages i tide.
ℹ️ På grunn av de mange mulige faktorene blir mange svangerskap klassifisert som høyrisikosvangerskap. Å vite at det er svært vanlig å bli klassifisert som et høyrisikosvangerskap, vil forhåpentligvis gi deg litt trygghet. Målet er at du og mange andre kvinner skal få best mulig medisinsk behandling.
🗕 For mer informasjon, gå til:
Risikoer ved tenåringsgraviditet
Risikoen for for tidlig fødsel og for tidlig fødsel øker noe hos tenåringsjenter – avhengig av deres fysiske modenhet. Derfor regnes gravide tenåringer under 17 år som en høyrisikogruppe. Samtidig betyr en yngre alder vanligvis bedre helse og mer energi.
Begrepet «høyrisikograviditet» trenger altså ikke å være grunn til bekymring. Formålet er snarere å følge nøye med på graviditeten for å sikre at både du og barnet har det bra.
Vårt tips: Det kan være betryggende å be noen fra omgangskretsen din om å bli med deg på kontrollene.
🙎♀️ Er du gravid og sliter med ubesvarte spørsmål?
430419526 | Ground Picture | shutterstock.com
Et høyrisikograviditet betyr ikke nødvendigvis at det er grunn til å forvente komplikasjoner. Regelmessige kontroller gir trygghet og gjør det mulig å vurdere eventuelle risikoer.
Høyrisikograviditet med flerling
Et flerfostergraviditet regnes også som en høyrisikograviditet. Dette betyr at så snart det blir klart at du venter flerlinger, vil graviditeten din bli fulgt nøye med på. Dette skyldes at visse risikoer øker, særlig ved eneggede tvillinger, spesielt hvis babyene deler samme fostervann eller morkake.
Flerlingfødsler skjer også ofte før termin. Deres samlede vekt er selvfølgelig høyere enn ved en enkeltfødsel, noe som øker trykket på livmorhalsen. Dette kan føre til livmorhalsinsuffisiens eller for tidlig fødsel.
Regelmessige kontroller gjør det mulig å følge graviditeten tettere. God medisinsk oppfølging er et solidt grunnlag for en problemfri flerfødsel og fødsel.
👧🏻👧🏻 For mer informasjon, gå til:
Omsorg ved høyrisikograviditet
Legen din avgjør vanligvis fra tilfelle til tilfelle hvilke tilleggsundersøkelser som kan være nyttige, og vil drøfte dette med deg. Dette kan omfatte følgende:
Ultralyd og fosterets ikke-stress-test
I tillegg til ultralydundersøkelsen i 20. uke kan det bli avtalt ytterligere undersøkelser eller mer omfattende screening for å overvåke risikofaktorer. Ukentlige ultralydundersøkelser utføres ofte etter 32. uke dersom det foreligger økt risiko for for tidlig fødsel.
Ikke-stress-tester (NST), også kjent som kardiotokografi, utføres ofte i tredje trimester av høyrisikograviditeter. Her måles barnets hjertefrekvens mens barnet hviler, beveger seg og utsettes for mulige rier, for å sikre at barnet reagerer normalt.
Medisiner og kostholdsrestriksjoner
Legen din kan forskrive medisiner for å lindre symptomene ved et høyrisikograviditet. Det kan også være nødvendig at du hviler oftere. Hvis du får diagnosen svangerskapsdiabetes, vil en ernæringsfysiolog forklare hvordan du bør tilpasse kostholdet ditt.
Fosterdiagnostikk
Hvis helsepersonellet mistenker at babyen din kan ha en infeksjon, kan de ta en blodprøve fra navlestrengen, også kalt kordocentese, for analyse.
Legen din kan foreslå andre prenatale diagnostiske tester for å utelukke arvelige sykdommer. Invasive DNA-tester utføres ved hjelp av vevsprøver fra morkaken (morkakeprøve) eller fostervann (fostervannsprøve).
Siden disse undersøkelsene innebærer risiko, bør du søke råd hos en ekspert og ta deg tid til å vurdere alle alternativene.
Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes er en tilstand under svangerskapet der moren ikke produserer nok insulin, noe som fører til økt blodsukkernivå.
Screening for svangerskapsdiabetes
Det gjennomføres rutinemessig screening for svangerskapsdiabetes i alle svangerskap – uavhengig av om du tilhører en risikogruppe eller ikke. Denne glukosetesten, som varer i én time, utføres mellom uke 24 og 28. Screeningen gjennomføres ved at det tas en blodprøve på tom mage, hvoretter du får en glukosedrikk på 300 ml. Det tas en ny blodprøve en time senere, som sammenlignes med den første prøven. Unormale screeningresultater er ikke en diagnose. 40 % av pasientene som ikke består denne testen, har ikke svangerskapsdiabetes. Det er nødvendig med ytterligere testing for å avgjøre om kroppen din produserer tilstrekkelig insulin.
Testing for svangerskapsdiabetes
Det blir avtalt en tre timers oral glukosetoleransetest (OGTT) dersom resultatene fra screeningen viser at blodsukkernivået ditt er høyt. Her får du den sukkerholdige drikken med tre timers mellomrom, og i løpet av denne tiden tas det blodprøver totalt fire ganger. Dersom mer enn to av resultatene er forhøyede, stilles det en diagnose om svangerskapsdiabetes.
Når diagnosen er bekreftet, vil svangerskapet bli klassifisert som utsatt for visse komplikasjoner, for eksempel forsinket lungemodning hos fosteret. I tillegg fører morens forhøyede blodsukkernivå vanligvis til høyere fødselsvekt og større foster (makrosomi), noe som kan forlenge fødselen og dermed forsinke etterfødselsomsorgen.
I tillegg øker svangerskapsdiabetes risikoen for svangerskapsforgiftning. Derfor overvåkes blodsukkernivået og blodtrykket regelmessig for å muliggjøre tidlig inngrep.
Jeg har svangerskapsdiabetes – hva nå?
Hvis du får diagnosen svangerskapsdiabetes, vil legen, jordmoren eller ernæringsfysiologen din gi deg veiledning i hvordan du kan tilpasse kostholdet ditt. Ved å unngå visse matvarer kan du forhindre at blodsukkernivået svinger for mye. Sats på matvarer med lavt glykemisk indeks. Trening og regelmessige måltider bidrar også til å holde blodsukkernivået i balanse. Legen din kan også forskrive insulin for å holde diabetesen under kontroll. Å følge disse rådene vil bidra til en sunn vektøkning hos fosteret.
Å ha type I- eller type II-diabetes fører ikke nødvendigvis til svangerskapsdiabetes.
Å ha svangerskapsdiabetes betyr ikke nødvendigvis at du vil utvikle type 2-diabetes etter fødselen.
👍 Tips: Hvis du opplever ekstrem tørste eller urinveisinfeksjoner før tredje trimester, kan det være lurt å ta en diabetesprøve tidligere.
Sykefravær på grunn av graviditet
Å falle inn under kategorien for høy risiko betyr ikke automatisk at du må sykemelde deg. I de fleste tilfeller vil dette ikke påvirke arbeidsoppgavene dine. Som ved alle graviditeter kan du be om tilrettelegging, siden graviditet er en beskyttet status. Arbeidsgiveren din må følge føderale forskrifter for å sikre at arbeidsplassen og arbeidsmengden er trygge for deg og barnet ditt.
Hvis arbeidet ditt er uforenlig med graviditet, eller hvis du trenger mer hvile på grunn av høy risiko for for tidlig fødsel, kan det hende du må sykemelde deg. Heldigvis finnes det økonomisk støtte.
Sengeleie – hva nå?!
Spesielt når det gjelder komplikasjoner under svangerskapet, bør du følge legens råd om å hvile så mye som mulig. Noen ganger blir det foreskrevet delvis eller fullstendig sengeleie for å redusere belastningen på livmorhalsen. Lurer du på hvordan du skal få hverdagen til å fungere mens du er på sengeleie? Det finnes praktisk hjelp å få!
💡 For flere tips, besøk KeepEmCookin, Better Bedrest eller Preeclampsia Foundation.
Risikofylt svangerskap — bekymret for babyen
Kanskje har du funnet frem til siden vår fordi graviditeten din tilhører en høyrisikogruppe. For mange kvinner vekker denne klassifiseringen i første omgang bekymring. Ordet «risiko» høres jo alarmerende ut.
Kanskje er du også bekymret for babyen din på grunn av andre risikofylte svangerskap du har vært vitne til eller opplevd selv. Eller kanskje har du allerede opplevd noen komplikasjoner.
Kanskje har du også andre bekymringer akkurat nå, og denne diagnosen gjør bare at du bekymrer deg enda mer. Når alle disse bekymringene hoper seg opp, kan det lett føre til følelsesmessig uro og psykisk utmattelse. Er du lei av å føle deg anspent og engstelig, og lurer du på hvordan du kan bli kvitt denne uroen?
🧑⚕️Det kan være nyttig å snakke med legen eller jordmoren din om det som bekymrer deg. Ta en prat om hvilke tiltak du kan iverksette for å redusere risikoen så mye som mulig. Hvis du ikke føler at du blir tatt godt nok hånd om, bør du vurdere å innhente en annen vurdering eller til og med bytte lege. Et godt forhold til helsepersonellet ditt kan ha stor betydning for din psykiske velvære.
💚 I tillegg til å få utmerket medisinsk behandling, kan det å tilbringe tid med mennesker du står nær bidra til at du føler deg mer avslappet. Ta deg også tid til å ta vare på deg selv ved å gjøre ting du synes er avslappende eller oppkvikkende – slik at du kan bevare håpet.
Vi er også her for deg! Spesielt når du føler deg usikker. La oss være din sparringspartner når du tenker gjennom ulike scenarier.
- Hva er mine skjulte styrker? 💪 Strengths Finder-test
- Hva slags graviditetspersonlighet har jeg? 👥 Personlighetstest
